What a night. Hvert år arrangeres x-fighters på JBR, og med gåavstand til den fantastiske stadioen på stranda kunne vi ikke la sjangsen gå fra oss. Vi måtte gå å heie frem norske Andre Villa. Jeg satt med hjertet i halsen, og trodde deltakerne skulle gå på trynet hver gang de forsvant bak en av sandhaugene. Heldigvis gjorde de ikke det det da. Jeg fatter ikke hvordan de klarer det. Det var en syk opplevelse bare å se på.
Imponerende stadion, som de brukte 17 dager på å bygge bare for en dag. Vi hadde nesten ikke forlatt setene før nedriggingen var i gang.
At Mr. Villa ikke kom videre etter disse luftige svevene fatter jeg ikke, men nå har ikke jeg peiling heller. Litt av et comeback var det hvertfall.
Gutta boys var også fornøyde.
Tada!
Imponerende stadion, som de brukte 17 dager på å bygge bare for en dag. Vi hadde nesten ikke forlatt setene før nedriggingen var i gang.
At Mr. Villa ikke kom videre etter disse luftige svevene fatter jeg ikke, men nå har ikke jeg peiling heller. Litt av et comeback var det hvertfall.
Gutta boys var også fornøyde.
Tada!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar